Motkultur og undergrunnspresse på syttitallet

Denne bloggen handler om norsk motkultur på syttitallet.
Den vil spesielt ta for seg de litterære ytringene i undergrunnspressen så som tegneserier, fanziner, magasiner mm. og gå inn på sentrale personer som var med i de ulike miljøene
Jossen99@gmail.com

Gateavisa og miljøet i Hjelmsgate 3
Vannbæreren og miljøet på Karlsøya
Jan Bojer Vindheim  vindheim.wordpress.com
Audun Engh
Christian Vennerød
Mari Toft (syphilia morgenstierne).  syphilia.nohttp://www.syphilia.no/
Eirik Ildahl om tegneserier
Stein Jarving død

Arken - førte arven videre fra Gateavisa
Kaj Skagen.  kajskagen.no

Vinkling:
Dette var et utgangspunkt for dagens alternative kulturytringer, sammenligne den interaktive kulturutvekslingen som da fant sted utenfor mainstream mediene med dagens uttrykk på sosiale medier. Hvordan sette igang og drifte en toveis/interaktiv subkultur uten Internett? Uten aksept fra og i motsetning til den rådende kulturoppfatning.
Vekt på ytringsfrihet og hvilke medier som kan tas i bruk for å fremme subkulturer og aktivisere "fotfolk". Egenpublisering før bloggens tid! Hvordan publisere egne utrykk utenom det etablerte forlagssystemet, i nye kanaler.
Stoffet publiseres i bloggform som inviterer til kommunikasjon og kommentarer. Intervjuer med personene legger vekt på deres personlige opplevelser og erfaringer.
"Sekstitallets rebeller - hippier, maoister og sinte kvinnfolk"
Hvordan ble påvirket fra den internasjonale motkulturen,og ulike underkategorier som;
Musikk
Økobevegelsen
Alternativ
Anarkist
Politikk
Kunst

Gateavisa Wi
Motkultur
Vannbaereren
Punkeziner
Frihet uten disipin (Minervanett)
70-tallets politiske plakatkunst

Kultur og motkultur i Trøndelag

Bergensungdommen samlet seg på Scala

Førland/Korsvik: 1968 - opprør og motkultur på norsk, Pax 2006

Bakgrunn

Motkulturen slo inn i Norge på slutten av sekstitallet som følge av hippiebevegelsen fra USA. Størst oppslutning fikk den på syttitallet, samtidig med ungdomsopprør og ulike alternative bevegelser som protest mot det etablerte samfunnet. Det var mye et ungdomsopprør mot voksensamfunnets strenge normer, og ga seg uttrykk i musikk, litteratur, spirituelle former mm.
Som et resultat av formalistiske krav til publisering gjennom de etablerte mediene (presse, bøker, musikk) fant de nye kulturuttrykkene alternative publiseringsformer, som f eks undergrunnspressen. Dette var papirpubliserte tegneserier, magasin, fanziner osv som ble trykt opp utenom vanlige trykkeri og distribuert via alternative nettverk.
Arbeidet ble båret fram med stor entusiasme og idealisme, og det var en rik utveksling av tanker og meninger mellom folkene som var del av nettverkene. Ulike nettverk ble dannet med forskjellige tema i sentrum; anarkist, øko, alternativ, tegneserier, science fiction osv og fikk sine egne publikasjoner (fanziner).
Kommunikasjonen skjedde på møter, i foreninger og uformelle sammenhenger osv, men også i stor grad gjennom egenpubliserte magasin av varierende kvalitet og utbredelse. Leserne bidro i stor grad med stoff som debattinnlegg, noveller, tegneserier... og det var alltid stor respons fra leserne. Det var et flatt hierarkisk system, der ingen skulle dirigere og sile de enkelte bidragene. Alle var like berettiget til å gi uttrykk for sine hjertesaker. Redaktørene utvekslet gratis publikasjonene.
Lite av dette er blitt dokumentert for ettertiden. Datidens bøker og magasin fra de etablerte forlagene er bevart, men mye av publikasjonene fra undergrunnspressen er ikke lenger like tilgjengelig. Målet med prosjektet er å hente fram og digitalisere dette materialet, og gjennom intervju og samtaler med sentrale personer som deltok, få fram et bilde av hvordan mennesker og miljø fungerte i disse nettverkene. Ikke minst ønsker vi å trekke sammenligninger med dagens kulturuttrykk med en helt annen teknologi til rådighet, der "alle" kan publisere sine saker gjennom sosiale medier, egenpublisering på nettet, blogger mm. Hva er motkultur i dag i forhold til disse uttrykkene?
Intervjuene vil bli minst mulig redigert, da de skal fungere som dokumentasjon for ettertiden uten redigering.
En overordnet vinkling vil være ytringsfrihet, hvordan behovet for frihet og mulighet til å gi uttrykk for egne meninger og kulturytringer fant sted i et samfunn uten elektroniske medier og med strenge krav til publisering gjennom det nåløyet som etablerte publiseringssystem representerte.
Noen vil sammenligne disse med de såkalte samidaz publikasjonene fra Østeuropa i kommunisttiden.
Materialet vil bli publisert på nettstedet Memoar.no, som er osv

Magasin

Det største og viktigste magasinet var uten samenligning Gateavisa.
Utgått fra miljøet i Hjelmsgt 3 i Oslo osv osv

Et annet magasin med stor utbredelse var Vannbæreren fra Regnbuetrykk på Karlsøya. Her var et kollektiv sentrert rundt økojordbruk og selvberging, osv osv

Arken var et annet magasin som hadde utgangspunkt i antroposofisk miljø, og overtok mye av rollen til Gateavisa da den gikk inn på slutten av syttitallet.

Fanzinene rundt science fiction fandom var tallrike osv
Fandombloggen.blogspot.no

Musikkmiljøet hadde sine fanziner, og utviklet en rik underskot av egenproduserte blekker helt fram mot tusenårsskiftet.

Stikkord; uavhengig, alternativ, motkulturell

Referanser til samizad og illegale aviser under krigen.

"Undergrunnspresse" i Wikipedia
"Fanzine" dto

Fandombloggen.blogspot.no

Andre steder i Norge oppsto det lokale utgivelser, noen kortvarige, andre noe lengre, Dobbeltgjengeren i Tønsberg, Asfaltfilla i Trondheim (fire utgaver) og ble til Dæmring. I Solør og Odal kom kulturmagasinet Kverka.Kolbotns kreative miljø skapte Tidevann, som var beslektet med Trollskrift i Oslo. I Bergen samlet unge radikale litterater, blant annet Ragnar Hovland, seg rundt et relativt profesjonelt tidsskrift ved navn Tun i 1973. Bergen produserte også Tusenfryd. I samme periode var det flere særutgivelser som kjempet for en egen fanesak: Bulletin på Majorstua i Oslo var blad utelukkende for fengselsreformer. Tro DET, hedningenes blad, Supergutt ogFritt Fram, blader for homsenes frigjøring, og kanskje kan også Ikkevold, forum for ikkevoldskamp og radikalt fredsarbeid, regnes til undergrunnen da mange av folkene her også skrev i de andre bladene.